Det er ikke bare barn og unge som har en utfordring knyttet til skjermtid. Bruk av skjermer og sosiale medier blant eldre kan også være problematisk – den eldre generasjonen er imidlertid ofte en skjult faktor i debatten rundt skjermbruk og mental helse.

Når vi snakker om skjermtid, er det nesten alltid i forhold til barn og unges bruk av skjermer, internett og sosiale medier. Men hva med den eldre generasjonen, som i økende grad bruker smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner?

amerikansk forskning viser at eldres inntreden i den digitale verden har en rekke fordeler, men også medfører risikoer – noen ganger i den alvorlige enden av spekteret.

SoMe og mental velvære

Etter hvert som eldre blir stadig mer komfortable med å bruke digitale kommunikasjonskanaler og sosiale medier, viser forskning at eldre opplever mindre ensomhet og sosial isolasjon, ettersom de lettere kan få kontakt med familien sin. Samlet sett opplever eldre at bruk av internett kan bidra til følelser av støtte og tilhørighet – en kontrast til følelser av ensomhet.

Det er imidlertid en merkbar forskjell mellom gruppen eldre som har over 7+ timer skjermtid per dag og gruppen som bruker mindre tid foran skjermen. For gruppen med økt skjermtid ser det ut til at korrelasjonen mellom skjermtid og lav psykisk velvære er større enn tilfellet er for unge med sammenlignbar tid brukt.

Eldre voksne som bruker mer tid foran skjermer har dobbelt så høy risiko for å bli diagnostisert med angst eller depresjon sammenlignet med eldre voksne som bare bruker én time foran skjermer per dag (Twenge & Campbelle, 2018). 

Passiv eller aktiv bruk av SoMe er relevant

Et annet viktig aspekt ved skjermtid for eldre voksne er spesielt bruken av sosiale medier. Om de bruker sosiale medier aktivt eller passivt er relevant for deres velvære. Det viser seg at det er den aktive tilnærmingen som byr på de største utfordringene.

Passivt forbruk av sosiale medier betyr at den eldre ser på og blar gjennom innholdet uten å ha en direkte interaksjon med andre. Aktivt forbruk, derimot, betyr at den eldre engasjerer seg i innholdet og skaper direkte kontakt med andre – for eksempel ved å kommentere et bilde.

Selv om antagelsen blant mange helt sikkert vil være at samhandling og kommunikasjon på sosiale medier er å foretrekke for eldre, viser forskning fra Aldring og mental helse, at aktiv bruk av sosiale medier er assosiert med økt sannsynlighet for depressive symptomer, mens passiv bruk er assosiert med redusert sannsynlighet for depressive symptomer (Lewin et al., 2022). 

Dette står i kontrast til funnene fra barn og unge. Forklaringen på dette er fortsatt ukjent. En mulig forklaring kan imidlertid ligge i forholdet mellom gruppene som unge kontra eldre vanligvis har aktiv kontakt med via SoMe. Generelt er unge ofte i fysisk eller personlig kontakt med de menneskene de aktivt kommuniserer med via sosiale medier, mens eldre ikke alltid er i daglig fysisk eller personlig kontakt med de de aktivt kommuniserer med via sosiale medier. SoMe-kontakter kan være forbeholdt mer perifere bekjente, eller de som er geografisk langt unna. Mange eldre har hyppigere fysisk og personlig kontakt med nære bekjente, der de møtes eller snakker direkte over telefon eller tekstmelding. Her kan forholdet til sine nærmeste være basert på mer personlig og direkte kommunikasjon, der SoMe-bekjente er fjernere og mindre bygget på tillit. Hos unge foregår en større andel kommunikasjon med nære bekjente vanligvis via sosiale medier i tillegg til å ha kontakt i mer private former som fysiske møter på skolen eller telefonsamtaler. Det kan derfor være en mulig forskjell i forholdet den yngre generasjonen har til SoMe-kontakter, sammenlignet med den eldre generasjonen. .

Hjernen trenger pauser

Eldre mennesker bruker mer tid foran skjermer enn før. For den eldre generasjonen står skjermtid i sterk kontrast til aktivitetene som pleide å fylle dagene deres. Mange ville ha brukt tiden sin på fysiske aktiviteter som hagearbeid, vedlikehold av hjemmet, håndverk eller regelmessig trening. Dette er sysler som, i motsetning til teknologiske aktiviteter, ville gitt hjernen en pause fra konstante stimuli og nye visuelle inntrykk.  

Skjermbruk krever kontinuerlig prosessering av ny input, og derfor brukes kognitive ressurser til dette formålet. Dette betyr at det henter ressurser fra prosessering av blant annet emosjonelt innhold. Hvis du for eksempel skal reparere bilen din, vil du ha det kognitive overskuddet til samtidig å bearbeide en ubehagelig episode nede på klubben, men dette vil ikke være tilfelle ved bruk av sosiale medier, da denne aktiviteten krever andre kognitive ressurser. For mange kan skjermavhengighet og sosiale medier føre til en opphopning av uløst emosjonelt innhold, som på lang sikt kan være grobunn for en mer generell tilstand av for eksempel depresjon eller spenning. Dette er noe som er mer merkbart i forhold til unge skjermbrukere, men en trend som er minst like relevant for eldre skjermbrukere. 

Ansikt-til-ansikt-kontakt er å foretrekke

Selv om internett- og skjermbruk kan bidra til eldres kontakt med familie, venner og bekjente, finnes det en ulempe med overdreven skjermtid. I tillegg til mangel på emosjonell bearbeiding, går vi i SoMe-interaksjon glipp av viktig ansikt-til-ansikt-kontakt som kan ha en beroligende og lindrende effekt på nervesystemet vårt. Hjernen vår oppfatter mange ikke-verbale signaler når vi samhandler med en annen person. Dette kan være små nyanser i ansiktsuttrykk, tonefall, kroppsspråk og stemning i rommet. Omsorg og tilstedeværelse formidlet av en annen person gjennom disse ikke-verbale signalene kan øke vår psykologiske trygghet, velvære og mentale helse. Det er derfor viktig at alle generasjoner, inkludert den eldre generasjonen, opplever fysisk ansikt-til-ansikt-kontakt, da det reduserer tegn på depresjon og angst sammenlignet med digital kontakt.

Eldres bruk av skjermer er derfor minst like viktig å være oppmerksom på som barn og unges skjermbruk, ettersom forskning tyder på at de i noen tilfeller blir mer alvorlig påvirket mentalt av overdreven skjermbruk enn barn og unge.

Litteraturliste: 

• Twenge, MJ og Campbell, KW (2018). Sammenhenger mellom skjermtid og lavere psykisk velvære blant barn og unge: Bevis fra en populasjonsbasert studie. www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2211335518301827

• Kaitlin M. Lewin, Dar Meshi, Amy M. Schuster og Shelia R. Cotten (2022) Aktiv og passiv bruk av sosiale medier er ulikt relatert til depressive symptomer hos eldre voksne, Aging & Mental Health, DOI: 10.1080/13607863.2022.2068133