Den pårørende forsømmer seg selv

De fleste pårørende i Danmark har et familiemedlem med psykisk lidelse, mens rundt en femtedel er venner av en person med psykisk lidelse. Pårørende blir derfor et bredt begrep som inkluderer alt fra familie til venner og dekker både barn og voksne. I dag vet vi at det er viktig å involvere pårørende i behandlingen av en person med psykisk lidelse. Det er imidlertid mindre kjent at pårørende til personer med psykisk lidelse ofte opplever en stressreaksjon selv, som stress, angst eller depresjon. Dette kan skyldes at den pårørende ikke tar godt nok vare på seg selv i prosessen. Som pårørende er det normalt å forsømme seg selv til fordel for personen med psykisk lidelse. Når den pårørende setter sine egne behov først, opplever mange en dårlig samvittighet snikende innpå.

Den tunge ansvarsfølelsen

Pårørende har ofte et stort ansvar, ettersom deres nærmeste trenger støtten deres mye mer enn før. Som et resultat føler mange omsorgspersoner et stort press og en ansvarsfølelse som kan virke overveldende.

Hvis du aldri har opplevd å ha noen med psykisk lidelse nær deg før, kan det være overveldende. Som partner kan du føle deg veldig alene med alle de praktiske tingene i hjemmet, samtidig som du mentalt må være der for den andre personen. Foreldre kan oppleve en skyldfølelse for at barnet deres har en psykisk lidelse, og føle et ansvar for å finne noe som raskt ”fungerer” for barnet deres. I en studie fra Sverige i 2016 beskrev foreldre at de følte seg maktesløse. De opplever en uunngåelig pliktfølelse, ettersom de som foreldre føler at de selvfølgelig skal hjelpe barnet sitt, samtidig som mulighetene for lindring virker begrensede (Lindgren et al., 2016).

Et fellestrekk for elskere, foreldre, nære familiemedlemmer og venner er at det kan være vanskelig å navigere i det å ”miste” en man er glad i på grunn av en psykisk lidelse, og mange opplever at de ikke kan gjøre noe med det, til tross for et enormt ønske om å kunne hjelpe. 

Mentale pauser er viktige

Det er viktig at du som pårørende er klar over at du ikke trenger å fjerne smerten helt fra din kjære for å bidra til lindring. En mental pause fra alle de vanskelige tingene kan også være lindrende. Mentale pauser krever ikke alltid mye. For eksempel kan det være at du fjerner fokuset fra de problematiske tingene. Dette kan skje gjennom en felles aktivitet eller hendelse som en tur i skogen, en tur på kino eller et brettspill. Det er viktig at du planlegger andre former for sosialisering enn bare å snakke om de vanskelige tingene, til tross for at du går gjennom en vanskelig periode i livet ditt.

Samtidig er det viktig at den pårørende fortsetter å huske å ta vare på sine andre relasjoner og fritidsaktiviteter, selv om det noen ganger betyr at den lidende må vente. Du må fortsatt fylle livet ditt med pauser og positive påvirkninger, som gir deg muligheten til å lade det mentale batteriet. På denne måten har du energi til å bearbeide dine egne følelser og opplevelser. Du bør heller ikke ha dårlig samvittighet for for eksempel å føle glede eller ha det gøy, da det er sunt for det mentale immunforsvaret ditt.

Si ifra og styrk forholdet

Pårørende kan også oppleve at grensene deres blir overskredet av en av deres nærmeste med psykiske lidelser. Å sette grenser og stå opp for dem sikrer at dere fortsetter å ha et sunt forhold. Derfor bør du ikke være redd for å si ifra på en ordentlig måte til den andre personen, men heller se det som en investering som kan hjelpe både deg og din nærmeste med å opprettholde et godt og sunt forhold.

For eksempel er det greit å respektfullt si at du ikke tåler å være alene med informasjonen personen det gjelder gir deg, og derfor råde din kjære til også å fortelle det til venner, elskere eller familiemedlemmer, da dette vil lette ditt ansvar i prosessen.  

Viktigheten av støtte for den pårørende

Det kan være vanskelig å sette ord på rollen du har som omsorgsperson. Du kan føle at andre har problemer med å forstå hvordan det er å være omsorgsperson. Du kan føle skam over at du blir irritert av din kjære med psykiske problemer. Men det er viktig at du snakker med andre om opplevelsene og følelsene du har, slik at du tar vare på deg selv ved å skape et tilgjengelig støttenettverk å støtte deg på. 

Det er viktig å være klar over at man som pårørende risikerer å bli psykisk stresset – enten underveis i prosessen eller når den pårørende har blitt bedre og man kan gi slipp på rollen sin. Det er avgjørende å være bevisst på sin egen rolle og ta den på alvor. 

En studie fra 2015 gjennomførte en systematisk gjennomgang av omsorgspersonfokuserte tiltak, inkludert 21 kontrollerte studier. Studien fant at omsorgspersonfokuserte tiltak forbedret omsorgspersonopplevelsen og livskvaliteten, samt reduserte psykisk stress (Yesufu-Udechuku et al. 2015). En annen studie fant at signifikante effekter ble sett etter bare 6 måneder når omsorgspersoner for personer med psykiske helseproblemer selv fikk psykologisk støtte, sammenlignet med omsorgspersoner som ikke fikk psykologisk støtte (Polo-López et al., 2015). 

En av tre dansker anser seg selv som omsorgsperson. Man bør ikke undervurdere den psykologiske belastningen en omsorgsperson kan oppleve under eller etter en periode med en nær person som har en psykisk lidelse. Forskning viser at det kan være til fordel for omsorgspersoner å få hjelp til å håndtere denne rollen, som for mange kan være vanskelig og psykisk belastende. Det anbefales at du tar denne belastningen på alvor, setter av tid til pauser fra rollen, og sørger for at du som omsorgsperson har et sted å gå for støtte og oppmuntring, for eksempel et nettverk av familie og venner hvor du kan snakke åpent og ærlig om dine erfaringer som omsorgsperson for noen som er psykisk syk.