Å være utvandrer kan være ensomt i beste fall. I verste fall kan det bli uoverkommelig.
Mange oppfatter det å være expat som et symbol på noe eksotisk, spennende og kanskje til og med glamorøst. Som expat får du sjansen til å oppleve en ny kultur, møte nye mennesker og tjene penger samtidig.
Men å forlate hjemlandet for å jobbe i f.eks. Danmark – i noen tilfeller etter å ha reist langt og kanskje på tvers av kontinenter – innebærer per definisjon at du er langt hjemmefra. Borte fra hverdagen, familie og venner, og alt som er “normalt”.
Studier viser at den typen ensomhet som oppleves av utvandrere er en spesiell type ensomhet knyttet til det å ikke høre til i den mest nære gruppen. Over tid kan denne ensomhetstilstanden utvikle seg til mer svekkende tilstander som akutt tristhet, håpløshet og i noen tilfeller angst og depresjon.
Det ville være av forebyggende verdi for organisasjoner som ansetter utvandrere å være oppmerksomme på den mulige ensomheten som utvandrere kan oppleve. I mitt arbeid med både enkeltpersoner og bedrifter er det tydelig at daglig psykisk trygghet på arbeidsplassen er et område som i stor grad påvirker den generelle psykiske helsen. Derfor er det svært relevant å vurdere effekten på enkeltpersoner når det sosiale landskapet på arbeidsplassen blir det eneste sosiale landskapet der man kan skape menneskelige forbindelser.