Forskning på både doktorgrads- og seniornivå er ved de fleste universiteter et ansvar som ligger hos den enkelte forskeren. Han eller hun må ta ansvar for hvilken vei forskningen skal ta, hvor bredt eller smalt den skal dekke, og for resultatene som til slutt kan vises. Siden det er uavhengigheten og autonomien som tiltrekker mange til forskerrollen, oppdager mange underveis at det også kan være utfordrende å måtte ta mange avgjørelser selv, og at de kunne ønsket seg tydeligere retningslinjer. Det er ofte uklart hva som kreves av forskeren for at arbeidsinnsatsen skal være ‘god nok’. I tillegg er det for forskningsansatte ofte flytende grenser mellom arbeidstid og fritid.
Forskerrollen kan også være en ensom stilling. Noen universitetsavdelinger har begynt å danne forskningsgrupper som jobber sammen mot felles mål. Det er imidlertid fortsatt vanlig at en enslig forsker jobber alene med prosjektene sine. Dette kan skape en tendens til isolasjon blant noen ansatte, og gjøre det vanskeligere for kolleger og ledelse å oppdage tegn på synkende trivsel. I en arbeidskultur der ansatte føler at de må løse alle sine egne utfordringer på jobb, og til og med har skapt dem selv, ser vi at det kan være skammelig å snakke om feil. Dette kan skape unødvendig høy misnøye og la et problem vokse seg større hos en ansatt alene fordi det ikke snakkes åpent om og deles sammen.
I en forskerstilling kreves det også at man kan håndtere flere funksjoner innenfor samme rolle. Dette kan variere fra å gjøre faktisk forskningsarbeid, til å søke om finansiering, til veiledning og undervisning. Spenningen mellom disse oppgavene, tidsbruken og presset til å prestere på de mest målbare parameterne som finansiering og forskningsresultater, oppleves av mange forskere som stressende. Dette kan skape en konflikt mellom prioriteringer og bli en intern konkurranse der man på den ene siden ønsker å skape motiverende undervisning, men også ønsker å leve opp til forventningene til forskningsresultater.
Som profesjon involverer forskerrollen mange av de typiske elementene som vi fra litteraturen om psykisk arbeidsmiljø kjenner som undergravende for velvære og psykisk trygghet. Med kunnskap og innsikt på instituttledelsesnivå er det imidlertid grobunn for betydelige forbedringer fra de senere års studier av psykisk arbeidsmiljø for både doktorgradsstudenter og forskningsstaben som helhet.
(Kilder: Dansk Mesterforening og PAND 2022, Arbeidstilsynet 2021)