Vurderingen gjennomføres ved først å danne seg et bilde av relevante utfordringer i barndommen, oppveksten og voksenlivet. Dersom det er tilstrekkelige tegn på ADHD-symptomer i det første intervjuet, vil vi gjennomføre et grundig diagnostisk intervju over 2–3 økter. Dette er en slags ADHD-test der vi stiller mange spørsmål om barndom og voksenliv. Her er det en fordel om en forelder eller noen som kjente personen i oppveksten kan delta.
Resultatene fra det diagnostiske samtalen beregnes av psykologen og forklares i et oppsummerende samtale. Her kan personen velge om de ønsker å fortsette i et terapeutisk forløp for å få verktøy og strategier for å leve best mulig med ADHD-diagnosen sin. Det vil også bli gitt råd om hvordan og når man skal starte behandling med ADHD-medisiner hos en psykiater, samt om effekten av dette.
Få en ADHD-diagnose og start terapi nå
Selv om det kan være lang ventetid for en psykiater i offentlig sektor, kan utfordringene forbedres ved å jobbe terapeutisk med ADHD. En fordel er at det ikke er ventetid for å gjøre en vurdering hos Bemerk. Vi kan derfor komme i gang relativt raskt med å starte det terapeutiske arbeidet. Psykologen vil også kunne gi råd om å starte hos en psykiater i privat sektor med begrenset ventetid, dersom dette er ønskelig.
Det finnes mange eksempler på at ADHD blir oversett hos barn og unge.
Det er derfor svært vanlig at mange får diagnosen ADHD som voksne. Det går vanligvis under radaren når det ikke er åpenbare tegn på hyperaktivitet eller risikofylt atferd, eller fordi de er i stand til å lese en bok og ta veloverveide beslutninger.
Men ADHD kan manifestere seg på mange måter. For eksempel som tilbakevendende perioder med nedstemthet og depresjon, eller som en nesten konstant rastløshet eller spenning i kroppen. Mange opplever relativt ofte et behov for at ’noe nytt skal skje’. Hyppige endringer eller mange prosjekter kan fungere som stimuli til å holde seg engasjert i hverdagen. ADHD kan også være årsaken til en konstant følelse av tretthet, vanskeligheter med å være en aktiv del av fellesskapet, eller frustrasjon over å ikke kunne komme i gang med eller fullføre ting.
Familielivet som voksen med udiagnostisert ADHD kan være utfordrende
Det er spesielt innenfor familielivets kontekst at ubehandlet ADHD blir begrensende. Dette er fordi familielivet består av mange forskjellige oppgaver som må huskes, koordineres og fullføres innenfor en gitt tidsramme. Familielivet innebærer også emosjonelle forventninger til tilstedeværelse, oppmerksomhet og engasjement.
For voksne med ADHD er dette en utfordrende livsstil hvis man mangler kunnskap om problemet sitt. Mange kan føle at de ikke takler familielivet, ikke har det som skal til for å være en god forelder, og derfor føler at de ikke er gode nok.
ADD er en undergruppe av ADHD og er ADHD uten den hyperaktive komponenten. Dette er en type oppmerksomhetsforstyrrelse som mange kan gå ubemerket hen fordi de ikke tiltrekker seg oppmerksomhet ved for eksempel å være den høylytte jenta i klassen eller den unge mannen som ofte søker nye utfordringer. Faktisk vil du ofte se det motsatte av denne typen ADHD, der endringer og nye elementer i ens hverdag unngås. ADD kalles også ’Den stille ADHD-en’, og er den typen ADHD som oftest går under radaren. I tillegg kan personer med ADD ofte virke rolige og avslappede. Indre uro kan imidlertid i mange tilfeller skape spenning, nervøsitet og problemer med å slappe av. Utfordringer med å få ting gjort i riktig rekkefølge eller prioritere oppgavene sine slik at man kan oppnå de viktigste tingene kan være svært energikrevende. Mange opplever at de stadig er ‘på jobb’, og samtidig går glipp av viktige detaljer, samt tilstedeværelse i sine relasjoner.
Tegn og symptomer på ADHD kan være vanskelige å oppdage selv
Det er avgjørende at fagfolk er oppmerksomme på tegn på ADHD i generell terapeutisk behandling. I mange tilfeller kan det umiddelbart vise seg som periodisk depresjon, stress eller en angstlidelse. I disse tilfellene er symptomene som er nevnt bivirkninger på et mer grunnleggende oppmerksomhetsproblem, og vil forbli inntil det underliggende oppmerksomhetsproblemet er adressert.
Det er et stort potensial i behandling av ADHD/ADD, med mål om å oppleve en oppgang i energi, humør og generell livskvalitet. Utfordringen er ofte å oppdage at ens vansker peker i denne retningen og å søke riktig hjelp.
Tegn på ADD
ADD er også ADHD, men det manifesterer seg på en annen måte. Her er noen eksempler på hvordan ADD kan fremstå og oppleves.
- Mangel på oppmerksomhet og konsentrasjon. For mange kan dette være et nesten konstant problem. Det blir derfor en veldig stor utfordring å fullføre hverdagslige gjøremål og aktiviteter, og en kontinuerlig kamp for å holde tritt. Dette er naturligvis utmattende og drenerende.
- Skiftende fokus. Fokuset ditt hopper mellom indre og ytre stimuli. Du blir lett distrahert og har problemer med å finne tråden etter å ha blitt avbrutt.
- Det andre anser som rutiner, flyter ikke like lett for deg. Du må minne deg selv på de samme tingene om og om igjen, og daglige gjøremål faller ikke på plass slik du skulle ønske.
- Dårlig tidssans. Du feilvurderer gjentatte ganger hvor lang tid ting tar.
- Mange med ADD kan vente på tur, utsette sine behov, unngå å avbryte andre i tale eller aktivitet, og er i stand til å sitte stille i kortere eller lengre perioder.
- Mange med ADD vil beskrive mental hyperaktivitet. Dette betyr at de har en indre rastløshet og spenning som kan være vanskelig å bli kvitt. Dette er ofte ikke synlig for andre.
- En konstant strøm av tanker som krever energi og oppmerksomhet. Dette kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg om oppgavene dine, samt gjøre det vanskelig å sovne.
- ADD-symptomer vil ofte tappe ens energi og humør. For noen mennesker resulterer dette i irritabilitet og kort lunte.
- På grunn av mange distraherende tanker og lavt energinivå, vil mange mennesker virke fraværende eller uoppmerksomme i sosiale situasjoner.
- Du ser ofte en hypoglykemiaktivitet hos personer med ADD. Dette er det motsatte av hyperaktivitet. Dette kommer blant annet til uttrykk i inaktivitet og generell passivitet. Du vil ha vanskeligheter med å ta initiativ til aktiviteter og komme i gang med det du har satt deg fore å gjøre.
- På grunn av en tendens til et generelt svekket energinivå, har personer med ADD større risiko for å ‘bli kalde’ i aktivitetene de gjør. Det er større risiko for å gå tom for energi før oppgaven er fullført.
- Når folk har mange erfaringer med å ikke ha oversikt eller opprettholde struktur, vil noen kompensere for dette ved å få for vane å være ekstra forsiktige. Derfor vil noen personer med ADD være kontrollerende, detaljorienterte og svært omstendighetsbestemte.
- Når det er vanskelig å etablere en naturlig struktur, vil mange med ADD forsøke å etablere og opprettholde rigide rutiner som krever at de sjekker oppgaver mange ganger. Her kan man se en tendens til perfeksjonisme.
- På grunn av svekket oppmerksomhet og konsentrasjon i hverdagen krever det mye energi å holde seg våken nok til å takle hverdagens krav. Dette tapper en for batteriene og gjør at mange med ADD føler seg slitne og umotiverte. Å håndtere situasjoner med mange inntrykk, eller situasjoner eller mennesker som er nye for en, kan være spesielt energikrevende.
- Blant personer med ADD rapporterer mange at de er spesielt følsomme for sensoriske stimuli, og kan reagere på inntrykk som andre knapt legger merke til. Dette kan inkludere en tendens til å bli skremt av plutselige lyder, intense reaksjoner på egne følelser, eller å bli spesielt påvirket av ting man observerer rundt seg.
- ADD-hjernen har problemer med å prioritere inntrykk. Det er som om det mangler et filter som sorterer ut det mindre viktige. Mengden ‘essensiell’ input blir stor og overveldende.
- ADD-hjernen er vanligvis på overtid og beskrives derfor ofte som en sliten og overbelastet hjerne.
""Har jeg ADHD?""
Noen av de som har kontaktet Bemerk med spørsmål om ADHD-testing og ADHD-terapi har uttrykt følgende:
“Jeg hadde tatt en ADHD-test på nett, men var usikker på om det var problemene jeg innbilte meg!”
“Jeg visste ikke om ADHD-symptomene mine bare var slik alle andre følte det, eller om det var noe mer ved det.”
“Jeg er usikker på om jeg vil ta ADHD-piller, så jeg visste ikke om det var fornuftig å kontakte en terapeut av den grunn.”
“Moren min sier at jeg bare var et helt normalt, stille barn, så jeg tvilte på følelsen av at det var noe mer.”
Det finnes mange myter og uklarheter om ADHD i samfunnet, og derfor er mange svært usikre på om de har ADHD-symptomer eller ikke. Dette kan avklares i en samtale med en psykolog med kunnskap og erfaring om ADHD.