Det finnes ingen enkelt test eller hjerneskanning som kan oppdage ADHD, og behandlingsforløpet vil variere avhengig av barnets problem. Antall tester og intervjuer barnet og foreldrene må gjennom før en diagnose kan stilles, kan variere.
Vurderingen av ADHD hos barn og ungdom gjennomføres ofte i flere stadier, hvor en diagnose stilles basert på en helhetsvurdering av barnets symptomer på tvers av situasjoner, utviklingshistorie, funksjon og andre relevante faktorer.
Symptomene må ha vært tilstede på tvers av situasjoner før barnet er 7 år gammelt, ha vedvart i mer enn 6 måneder, og ha forårsaket betydelige utfordringer for barnet i hverdagen. Det må også vurderes om det finnes andre årsaker som bedre kan forklare barnets symptomer. For eksempel kan omsorgssvikt, rusmisbruk, depresjon, angst eller søvnvansker ligne symptomer på ADHD. Andre psykiske lidelser eller tilstander utelukker ikke nødvendigvis en ADHD-diagnose, men er viktige å vurdere og behandle før en endelig ADHD-diagnose stilles.
En vurdering er basert på en beskrivelse av symptomer og informasjon fra barnet, foreldre og lærere, og eventuelle andre aktører som kjenner barnet godt. Vurderingen kan omfatte kartlegging av barnets psykososiale, utviklingsmessige, somatiske og psykiatriske historie og status, samt barnets styrker og interesser. I tillegg brukes tester og direkte observasjon av barnet, for eksempel skoleobservasjon.
Hvordan en etterforskning kan se ut
Følgende elementer kan inkluderes i etterforskningen:
- Samtale med barnet eller den unge personen
- Anamnesesamtale med foreldre for å kartlegge utviklingshistorie og status
- Kartlegging av barnets symptomer og andre samtidige utfordringer (for eksempel screeningsverktøy og ADHD-RS eller SNAP-IV)
- Kartlegging av eksekutive funksjoner (BRIEF-2)
- Egnethetstest (WISC-IV, WISC-V eller WAIS-IV)
- Skoleobservasjon eller lærerintervju
- Tester som måler barnets oppmerksomhetsvansker, impulsivitet og aktivitetsnivå (f.eks. Qb-test, TOVA eller CPT)
- Somatisk undersøkelse av lege
Kartlegging og funn fra vurderingen danner grunnlag for videre behandling og oppfølgingsbehov. Videre oppfølging bør baseres på å hjelpe barnet med å fungere bedre både faglig og sosialt.