Det er ikke bare barn og unge som har en utfordring knyttet til skjermtid. Bruk av skjermer og sosiale medier blant eldre kan ogs\u00e5 v\u00e6re problematisk \u2013 den eldre generasjonen er imidlertid ofte en skjult faktor i debatten rundt skjermbruk og mental helse.<\/b><\/p>\n
<\/p>\n
N\u00e5r vi snakker om skjermtid, er det nesten alltid i forhold til barn og unges bruk av skjermer, internett og sosiale medier. Men hva med den eldre generasjonen, som i \u00f8kende grad bruker smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner?<\/span><\/p>\n <\/p>\n amerikansk forskning<\/span> viser at eldres inntreden i den digitale verden har en rekke fordeler, men ogs\u00e5 medf\u00f8rer risikoer \u2013 noen ganger i den alvorlige enden av spekteret.<\/span><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Etter hvert som eldre blir stadig mer komfortable med \u00e5 bruke digitale kommunikasjonskanaler og sosiale medier, viser forskning at eldre opplever mindre ensomhet og sosial isolasjon, ettersom de lettere kan f\u00e5 kontakt med familien sin. Samlet sett opplever eldre at bruk av internett kan bidra til f\u00f8lelser av st\u00f8tte og tilh\u00f8righet \u2013 en kontrast til f\u00f8lelser av ensomhet.<\/span><\/p>\n <\/p>\n Det er imidlertid en merkbar forskjell mellom gruppen eldre som har over 7+ timer skjermtid per dag og gruppen som bruker mindre tid foran skjermen. For gruppen med \u00f8kt skjermtid ser det ut til at korrelasjonen mellom skjermtid og lav psykisk velv\u00e6re er st\u00f8rre enn tilfellet er for unge med sammenlignbar tid brukt.<\/span><\/p>\n <\/p>\n Eldre voksne som bruker mer tid foran skjermer har dobbelt s\u00e5 h\u00f8y risiko for \u00e5 bli diagnostisert med angst eller depresjon sammenlignet med eldre voksne som bare bruker \u00e9n time foran skjermer per dag (Twenge & Campbelle, 2018).\u00a0<\/span><\/p>\n <\/p>\n Et annet viktig aspekt ved skjermtid for eldre voksne er spesielt bruken av sosiale medier. Om de bruker sosiale medier aktivt eller passivt er relevant for deres velv\u00e6re. Det viser seg at det er den aktive tiln\u00e6rmingen som byr p\u00e5 de st\u00f8rste utfordringene.<\/span><\/p>\n <\/p>\n Passivt forbruk av sosiale medier betyr at den eldre ser p\u00e5 og blar gjennom innholdet uten \u00e5 ha en direkte interaksjon med andre. Aktivt forbruk, derimot, betyr at den eldre engasjerer seg i innholdet og skaper direkte kontakt med andre \u2013 for eksempel ved \u00e5 kommentere et bilde.<\/span><\/p>\n <\/p>\n Selv om antagelsen blant mange helt sikkert vil v\u00e6re at samhandling og kommunikasjon p\u00e5 sosiale medier er \u00e5 foretrekke for eldre, viser forskning fra <\/span>Aldring og mental helse<\/span><\/i>, at aktiv bruk av sosiale medier er assosiert med \u00f8kt sannsynlighet for depressive symptomer, mens passiv bruk er assosiert med redusert sannsynlighet for depressive symptomer (Lewin et al., 2022).\u00a0<\/span><\/p>\n <\/p>\n Dette st\u00e5r i kontrast til funnene fra barn og unge. Forklaringen p\u00e5 dette er fortsatt ukjent. En mulig forklaring kan imidlertid ligge i forholdet mellom gruppene som unge kontra eldre vanligvis har aktiv kontakt med via SoMe. Generelt er unge ofte i fysisk eller personlig kontakt med de menneskene de aktivt kommuniserer med via sosiale medier, mens eldre ikke alltid er i daglig fysisk eller personlig kontakt med de de aktivt kommuniserer med via sosiale medier. SoMe-kontakter kan v\u00e6re forbeholdt mer perifere bekjente, eller de som er geografisk langt unna. Mange eldre har hyppigere fysisk og personlig kontakt med n\u00e6re bekjente, der de m\u00f8tes eller snakker direkte over telefon eller tekstmelding. Her kan forholdet til sine n\u00e6rmeste v\u00e6re basert p\u00e5 mer personlig og direkte kommunikasjon, der SoMe-bekjente er fjernere og mindre bygget p\u00e5 tillit. Hos unge foreg\u00e5r en st\u00f8rre andel kommunikasjon med n\u00e6re bekjente vanligvis via sosiale medier i tillegg til \u00e5 ha kontakt i mer private former som fysiske m\u00f8ter p\u00e5 skolen eller telefonsamtaler. Det kan derfor v\u00e6re en mulig forskjell i forholdet den yngre generasjonen har til SoMe-kontakter, sammenlignet med den eldre generasjonen. .<\/span><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Eldre mennesker bruker mer tid foran skjermer enn f\u00f8r. For den eldre generasjonen st\u00e5r skjermtid i sterk kontrast til aktivitetene som pleide \u00e5 fylle dagene deres. Mange ville ha brukt tiden sin p\u00e5 fysiske aktiviteter som hagearbeid, vedlikehold av hjemmet, h\u00e5ndverk eller regelmessig trening. Dette er sysler som, i motsetning til teknologiske aktiviteter, ville gitt hjernen en pause fra konstante stimuli og nye visuelle inntrykk.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n Skjermbruk krever kontinuerlig prosessering av ny input, og derfor brukes kognitive ressurser til dette form\u00e5let. Dette betyr at det henter ressurser fra prosessering av blant annet emosjonelt innhold. Hvis du for eksempel skal reparere bilen din, vil du ha det kognitive overskuddet til samtidig \u00e5 bearbeide en ubehagelig episode nede p\u00e5 klubben, men dette vil ikke v\u00e6re tilfelle ved bruk av sosiale medier, da denne aktiviteten krever andre kognitive ressurser. For mange kan skjermavhengighet og sosiale medier f\u00f8re til en opphopning av ul\u00f8st emosjonelt innhold, som p\u00e5 lang sikt kan v\u00e6re grobunn for en mer generell tilstand av for eksempel depresjon eller spenning. Dette er noe som er mer merkbart i forhold til unge skjermbrukere, men en trend som er minst like relevant for eldre skjermbrukere.\u00a0<\/span><\/p>\n <\/p>\n Selv om internett- og skjermbruk kan bidra til eldres kontakt med familie, venner og bekjente, finnes det en ulempe med overdreven skjermtid. I tillegg til mangel p\u00e5 emosjonell bearbeiding, g\u00e5r vi i SoMe-interaksjon glipp av viktig ansikt-til-ansikt-kontakt som kan ha en beroligende og lindrende effekt p\u00e5 nervesystemet v\u00e5rt. Hjernen v\u00e5r oppfatter mange ikke-verbale signaler n\u00e5r vi samhandler med en annen person. Dette kan v\u00e6re sm\u00e5 nyanser i ansiktsuttrykk, tonefall, kroppsspr\u00e5k og stemning i rommet. Omsorg og tilstedev\u00e6relse formidlet av en annen person gjennom disse ikke-verbale signalene kan \u00f8ke v\u00e5r psykologiske trygghet, velv\u00e6re og mentale helse. Det er derfor viktig at alle generasjoner, inkludert den eldre generasjonen, opplever fysisk ansikt-til-ansikt-kontakt, da det reduserer tegn p\u00e5 depresjon og angst sammenlignet med digital kontakt.<\/span><\/p>\n <\/p>\n Eldres bruk av skjermer er derfor minst like viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 som barn og unges skjermbruk, ettersom forskning tyder p\u00e5 at de i noen tilfeller blir mer alvorlig p\u00e5virket mentalt av overdreven skjermbruk enn barn og unge.<\/span><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/i><\/p>\nSoMe og mental velv\u00e6re<\/span><\/h1>\n
Passiv eller aktiv bruk av SoMe er relevant<\/span><\/h1>\n
Hjernen trenger pauser<\/span><\/h2>\n
Ansikt-til-ansikt-kontakt er \u00e5 foretrekke<\/span><\/h1>\n
Litteraturliste:\u00a0<\/span><\/h1>\n
\n